Bistand via internasjonale aktører blir tema for Stortingets gransking

Tildeling av norske bistandsmidler til internasjonale organisasjoner er ett av temaene som skal granskes.

– Det legges til grunn et vidt mandat som skal omfatte forholdet mellom norske myndigheter og eksterne organisasjoner, stiftelser og nettverk hvor Norge har vært engasjert, sier komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp) i en pressemelding fra Stortinget.

Tildeling og bruk av bistandsmidler og andre offentlige tilskudd til internasjonale organisasjoner er blant temaene som skal undersøkes – men også kultur, praksis, styringssystemer og kontrollmekanismer i utenrikstjenesten.

– Politi-lignende undersøkelse

– Det legges videre opp til at det utformes en særlov som gir kommisjonen uinnskrenket tilgang til alle relevante opplysninger, uten hinder av lov- eller avtalebestemt taushetsplikt. Dette er nærmest politilignende undersøkelsesmetoder og fullmakter, sier Amundsen.

Han er opptatt av at granskingen skal gå helt tilbake til prosessen som ledet frem til Oslo-avtalen i 1993 der forskeren og diplomaten Terje Rød-Larsen og diplomaten Mona Juul sto sentralt.

Det er i ettertid stilt mange kritiske spørsmål ved UDs bevilgninger til tenketanken International Peace Institute i New York som Rød-Larsen ledet. Tenketanken mottok 130 millioner kroner fra Norge mellom 1997 og 2018. 

I forkant av høringene har Stortinget sendt en rekke spørsmål til Utenriksdepartementet som utenriksminister Espen Barth Eide og utviklingsminister Åsmund Aukrust er i gang med å besvare.

UD avviser påstand om politiske bindinger

Tidligere Norad-direktør og eks-diplomat Jon Lomøy sa i forrige uke til Panorama at IPI fikk støtte fordi «politiske bindinger var viktigere enn kritiske vurderinger».

Lomøy sa også at IPI-saken bare er ett eksempel på et større problem der politiske hensyn og kontakter har overstyrt faglige vurderinger i UD – til tross for et tydelig system for rapportering, regnskap og revisjon.

Utenriksdepartementet avviser imidlertid kritikken.

– Norge støttet IPI for å fremme FNs arbeid for internasjonalt samarbeid og styrke FNs evne til å forebygge og løse konflikter, forteller Mariken Bruusgaard Harbitz, pressetalsperson i UD.

Hun understreker at «det lå konkrete og faglige vurderinger til grunn for samarbeidet med IPI». 

To tredeler gikk til klima- og skogsatsing

Støtten til amerikanske aktører fra det norske bistandsbudsjettet er på milliardnivå og har økt betydelig gjennom flere år, viser en gjennomgang Panorama har gjort av støtten. 

Over 100 forskningsinstitusjoner, tenketanker og andre aktører har mottatt støtte.

Rundt to tredeler av totalbeløpet på 5,6 milliarder kroner de siste ti årene har gått til aktører knyttet til Norges klima- og skogsatsing. Fire av de seks største mottakerne er forskningsinstitusjoner og organisasjoner som arbeider med ulike grønne formål, blant annet prosjekter i regnskogland.