Ugandisk milliardær går til sak mot selskap eid av Norfund

Han blir kalt Ugandas rikeste mann av Business Insider Africa. Nå sitter Dr Sudhir Ruparelia på et møterom i London med sin advokat og snakker med Panorama nyheter via skjerm.

Foranledningen er en rettssak som starter i London High Court på mandag. Ruparelia har mistet en bank, og han anklager norskeide Norfinance og de andre selskapene som overtok bankvirksomheten for å ha begått lovbrudd. Forhandlingen vil trolig vare helt til februar.

Kravet er i overkant av 300 millioner britiske pund.

Veien hit har vært lang.

Ruparelias liv startet i Uganda, hvor han ble født inn i en indisk familie i 1956. De flyktet til London under Idi Amins styre da han var tenåring. Han jobbet og sparte penger, og vendte tilbake til hjemlandet i 1985. Historien om hvordan han tjente penger på å selge alkohol til utenlandske expats, er vel kjent. Siden mange av dem betalte i valuta, utviklet det seg videre til vekslingsbyrå. Og derfra var veien kort til bankvirksomhet,

Crane Bank vokste seg stor, og i 2015 hadde den 46 filialer i Uganda og en liten virksomhet også i Rwanda. De hadde over 600.000 kunder. Imperiet til Ruparelia vokste også innen eiendom, media, forsikring og andre sektorer.

Fallet

I 2015 og 2016 var inflasjon og rentenivå høyt, og Bank of Uganda strammet kontrollen med sektoren. Hvordan man ser på de sentrale detaljene i kontrollen med Crane Bank den gangen, blir avgjørende for utfallet av rettssaken som starter nå. Panorama har lest sluttinnleggene , og det kommer tydelig frem at familien Ruparelia og Crane Bank mener seg utsatt for et komplott.

Slik den siden forteller historien, ønsket et kinesisk konglomerat CEFC China Energy kontroll over en bank i Uganda som en del av planene sine for å ekspandere i regionen. I stedet for å bygge opp en ny virksomhet, ville de ha kontroll over Crane Bank, påstås det. Og for å oppsummere en lang og komplisert bakgrunnshistorie: De mener det ble betalt penger under bordet for å sabotere. Krav til egenkapital ble endret, vurdering av lånerammer kom til bankens ugunst, og granskninger ble igangsatt.

Kineser dømt for bestikkelse

Etter kort tid ble Crane Bank satt under administrasjon av sentralbanken, selv om den underliggende driften ifølge saksøkerne var sunn. Tanken var angivelig at kineserne nå skulle overta.Motparten vektlegger i sitt tilsvar at Crane Bank slett ikke var sunn, og fastholder at den ble satt under administrasjon av myndighetene av gode grunner.

Retten i London skal få diskutere dette de neste ukene. Men deler av dette spørsmålet har allerede vært luftet i USA. Der ble en kinesisk statsborger bosatt i Hong Kong dømt for bestikkelser i 2018 i en sak relatert til den samme bankkollapsen. I 2019 fikk han fengsel.

Mannen heter Chi Ping Patrick Ho og opptrådte på oppdrag for nettopp CEFC China Energy. Bestikkelsen var til den ugandiske utenriksministeren.

Tapte milliardbeløp

Ifølge saksøkerne var tanken at den ugandiske sentralbanken skulle la kineserne overta restene av Crane Bank. Men med amerikansk fokus på saken og en hovedperson under etterforskning (og siden i fengsel), gikk ikke dette etter planen. Så de måtte se seg om etter noen andre som kunne overta.

Development Finance Company of Uganda (DFCU) fikk overta, og ifølge saksøkerne til en pris som er så lav at det burde vært ansett som røde flagg. Selskapet er eid 59 prosent eid av sørafrikanske Arise, der Norfund er grunnlegger og hovedaksjonær. Også Norfinance er inne på eiersiden, sammen med FMO og Rabobank.

– Crane Bank tapte flere hundre millioner dollar, sier en oppgitt Dr Sudhir Ruparelia om denne transaksjonen når Panorama nyheter ber ham oppsummere.

I norske kroner er det snakk om milliardbeløp. Familien hans var hovedeiere i banken.

Går etter de nye eierne

En av grunnene til at det har tatt ti år å få saken opp for retten, var spørsmålet om hvem som er skadelidende i konflikten. Bank of Uganda beholdt kontrollen over det formelle selskapet Crane Bank i mange år etter at innholdet var solgt, og hindret dermed at selskapet kunne gå til sak. Men familien Ruparelia vant gjennom i Ugandas høyesterett og har i dag kontroll over selskapet. Formelt står Crane Bank som første saksøker, nå sammen med familiemedlemmene.

Saken som er anlagt, er rettet mot aksjonærene i DFCU og firmaene og personene som var involvert i prosessen. Formelt er Arise også saksøkt, og norske Norfinance som spilte en praktisk rolle i saken. Påstanden er at de har overtatt innholdet i bankvirksomheten på et rettsstridig grunnlag.

Norfinance har Norfund som hovedeier og ingen selvstendig daglig ledelse. Derfor spør Panorama nyheter Norfund om en kommentar i sakens anledning.

– Norfund er ikke part i saken, men er berørt som medeier i Norfinance og Arise. Norfinance og Arise avviser alle anklagene og vil forsvare seg mot dem i retten. Saken går for en domstol i Storbritannia, der det er strenge regler for hva partene kan uttale seg om offentlig mens en rettssak pågår. Vi kan derfor ikke uttale oss om saken før denne er avgjort, sier Per Kristian Sbertoli, direktør samfunnskontakt i Norfund.

– Bør tenke seg om

Saksøkerne mener de nye eierne har opptrådt uansvarlig, og burde ha reagert på en rekke røde flagg i prosessen.

I tilsvaret tar de saksøkte opp anklagene punkt for punkt, og sier imot på de fleste aller fleste punktene. Det er stort sett bare enkelte faktaopplysninger det ikke er strid om i saksfremstillingen. Fortellingen retten i London må ta stilling til handler om svært mange detaljer knyttet til hvordan bankens soliditet ble vurdert på ulike tidspunkter i historien før overtakelsen, og ikke minst betydningen av den kinesiske korrupsjonsaffæren for utfallet.

Dermed er saken berammet i fem måneder, og kommer til å koste en formue i seg selv.

I London håper Dr Sudhir Ruperelia å få tilbake så mye som mulig av de tapte midlene. Men han bedyrer at dette handler om mer enn bare pengene. Han er fortsatt en meget holden mann.

– Denne saken handler om mer enn de tapte midlene. Bank of Uganda og andre involverte institusjoner må tenke seg om to ganger før de forsøker seg på noe lignende som dette igjen. Utenlandske utviklingsfond som investerer i Afrika bør ikke involvere seg i lovbrudd, sier han.

– Er dette slutten på den lange striden, eller blir det nye anker?

– Saksøkerne er trygge på at vi vil vinne frem, men til sist er det retten som avgjør dette, sier Ruperelia.