Redd Barna krever at Oljefondet selger seg ut – eier selv i de samme selskapene

– Dette er ikke bra nok. Nå må vi feie for egen dør, og det er vi allerede i full gang med, sier generalsekretær i Redd Barna Henriette Westhrin.

«Våre sparepenger skal ikke ødelegge barns liv!» Det er navnet på en underskriftskampanje Redd Barna har hatt på sine nettsider mot Oljefondets investeringer som bidrar til Israels okkupasjon og krigføring.

Kampanjen har hittil over 33 000 underskrifter. Samtidig trapper Israel opp bombingen av den sultende befolkningen i Gaza by, med planer om å okkupere byen og fordrive sivilbefolkningen.

I kampanjen nevner Redd Barna blant annet Booking.com og Airbnb som selskaper som bidrar til Israels okkupasjon ved å leie ut boliger i israelske bosetninger på Vestbredden. Oljefondets investeringer betyr at «pengene våre støtter selskaper som bidrar til å opprettholde de ulovlige bosetningene og okkupasjonen til skade for også palestinske barn», skriver organisasjonen.

Undersøkelser Panorama har gjort av bistandsbransjens aksjeinvesteringer viser at Redd Barna selv, via pensjonssparing og annen investering i ulike fond, har investert i både Booking og Airbnb – i tillegg til en rekke andre selskaper med stor risiko for å bidra til Israels okkupasjon og krigføring.

Hvor mye penger Redd Barna har investert i disse selskapene og hvor mye organisasjonen eventuelt har tjent på investeringene kan Redd Barna foreløpig ikke svare på. En oversikt Panorama har fått av Redd Barna viser at investeringene i selskapene utgjør en liten del av organisasjonens samlede portefølje. 

- Ikke på radaren

Westhrin sier hennes organisasjon ikke visste at de var investert i selskapene de selv kritiserte.

– Vi ønsker ikke at våre penger skal være plassert på den måten. Så dette viser at man må være ekstremt tett på og følge tett opp. Vi er nå i dialog med fondsforvalterne våre og med andre organisasjoner som er i samme situasjon. Dette har i altfor liten grad vært på radaren til de aller fleste fond som man kan investere store penger i, som vi og flere andre organisasjoner har gjort, sier Westhrin.

Nylig avslørte Dagens Næringsliv at Palestinakomiteen sparer pensjon i våpenaksjer som de selv mener må boikottes. Også partier som har ropt høyt om desinvestering fra selskaper, som MDG og SV, sparer selv i aksjer de mener bidrar til det de mener er folkemord, viste det seg.

Leder i Palestinakomiteen Line Khateeb sa til DN de ikke hadde gjort en god nok jobb med å undersøke egne avtaler. Partisekretær i MDG Kristin Antun ble «fysisk dårlig» da hun fikk vite hvor pengene deres var investert.

Også bistandsorganisasjoner tilbyr ofte sine ansatte avtale om pensjonssparing i fond. I tillegg investerer de ofte i fond for å ha flere bein å stå på hvis uforutsette kriser oppstår eller finansiering forsvinner.

Slike sparepenger har for eksempel reddet Redd Barna-bevegelsen fra konkurs etter Trumps bistandskutt.

Redd Barna hadde ved utgangen av 2024 plassert 332 millioner kroner i markedsbaserte, finansielle omløpsmidler, som inkluderer rente-, obligasjons- og aksjefond. Dette er en økning fra 299 millioner kroner i 2023. 

Krigsskip og rivning av hjem

Redd Barna har investert i 15 selskaper som anklages for å bidra til Israels okkupasjon og krigføring. Ett av dem er tyske Thyssenkrupp, som Norges største pensjonsselskap KLP ekskluderte fra sine porteføljer i juni fordi de produserer krigsskip og annet utstyr som brukes mot sivilbefolkningen i Gaza. 

Da sa Thyssenkrupp til KLP at de har «et langvarig forhold til den israelske hæren» og skal levere en undervannsbåt til den israelske marinen senere i år.

Et annet er Volvo, som leverer maskiner som brukes til å rive palestinske hjem og infrastruktur, i tillegg til transport i ulovlige israelske bosetninger.

Westhrin mener dette understreker behovet for at alle som investerer – Redd Barna inkludert – må bli mer bevisste og kravstore forbrukere. Hun mener allikevel at det norske sivilsamfunnet kan være stolte av at de har greid å løfte problemstillingen.

– Mange tenker nok «helt vanlig selskaper kan vel ikke være medvirkende til folkerettsbrudd?» Men det har vi dokumentert at de kan være, og vist frem gjennom vår kampanje mot statens pensjonsfond utland.

– Vi er ikke pengeplasserere

Som mange andre organisasjoner, stiller Redd Barna etiske krav til fondsforvaltere. De utelukker selskaper knyttet til alkohol, tobakk, pornografi, våpen og gambling, samt aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning. Organisasjonen følger også Finansdepartementets retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland.

Men det er altså ikke tilstrekkelig for å unngå å investere i folkerettsbrudd.

Målet må være at mange av de store investeringsfondene slutter å putte penger i selskaper som kan bidra til brudd på folkeretten, mener Westhrin.

– Har dere lent dere for mye på de etiske vurderingene som fondsforvaltere selv gjør?

– Vi er jo ikke pengeplasserere, vi driver med humanitær og langsiktig bistand og barns rettigheter. Så vi er nødt til å lene oss på aktører som vi kan jobbe sammen med. Men vi ser at vi må være enda tettere på enn vi har vært frem til nå. Vi må skjerpe både våre egne retningslinjer og vår dialog med forvaltere.

– Har organisasjoner som kritiserer slike investeringer hos andre et spesielt ansvar?

– Alle vi som er tydelige på det har selvfølgelig et større ansvar. Du skal jo gjøre som du prediker. Så vi må bare rydde opp. Vi skal diskutere dette med hovedstyret til uka og jobber for få på plass endringer så snart som mulig.