Facebookprotest mot TV-aksjonen

Søndag 18. oktober er det duket for årets TV-aksjon og i år går pengene til NRC Flyktninghjelpen.

I forkant oppfordrer medlemmer i en åpen Facebook-gruppe til boikott. Gruppen har per 15. oktober 4700 medlemmer, og har denne teksten i sin beskrivelse:

«Pengene går til flyktninghjelpen – ledet av korrupte og løgnaktige Jan Egeland – meld dere inn, og gi ikke en krone til aksjonen i høst – målet med gruppen er å påvirke resultat – slik at våre ledere merker at folkets tillit er brutt», står det i gruppebeskrivelsen.

I Facebook-gruppa finnes både saklig kritikk av Flyktninghjelpen og TV-aksjonen, men også mye innhold av mer fiendtlig karakter. 

«Ikke gi en krone til denne korrupte organisasjonen», «I år går innsamlingen til Jan Egeland/Hamas», «BLIR IKKE EI KRONE HERFRA !!! Korrupte djevler!» og «Bare å se det falske tiggertryne …» er blant sitatene man finner på siden.

– De meningene de har må de selvfølgelig få lov til å ha. Det vi tenker er at det ikke burde ta fokus vekk fra hundretusener i Norge som faktisk står i solidaritet med mennesker som har store behov rundt omkring i verden, sier Laila Matar, kommunikasjonsrådgiver i NRC Flyktninghjelpen.

Mistet tilliten

Terje Osaland er gruppens administrator. Han startet gruppen fordi han ikke lenger stoler på systemet.

– Jeg har i mange år støttet alle innsamlinger. Men etter Epstein-skandalen med Mona Juul og Terje Rød-Larsen har jeg mistet tilliten, sier han til Panorama Nyheter. 

– Er det riktig å skjære alle bistandsaktører over en kam?

– Nei, jeg støtter fortsatt små lokale innsamlingsaksjoner. For eksempel til Romania Aid her i Sauda. Men denne gangen gjelder det Flyktninghjelpen. Jeg er kritisk til de delene av bransjen som er knyttet til Norad, UD og Arbeiderpartiet. 

– Det er mye ekstrem ordbruk og personangrep i Facebook-gruppa. Selv har du for eksempel skrevet at Jan Egeland er korrupt og løgnaktig. Hva har du å si til det?

– Det er mye forskjellig som kommer fram. Jeg prøver å slette unna det aller verste. Jeg bruker nok en time på det hver dag. Men jeg står for det jeg har skrevet om Egeland, med tanke på Nigeriaskandalen i 2005. 

Osaland viser til dokumentaren Sultbløffen fra 2008 av TV2 der Jan Egeland blir beskyldt for å ha varslet om en sultkatastrofe som ikke eksisterte. Egeland uttalte da at TV2s beskyldninger var falske. 

– Hvorfor tror du folk kommer med disse mer ekstreme uttrykkene?

– Det er nok et oppbygd sinne over lang tid. Folk opplever at det er den eneste måten å nå fram på. Vi kan ikke gå til avisene – de vil ikke skrive om dette. 

– Har du prøvd det i denne omgang?

– Nei. 

Osaland er veldig glad for at mange engasjerer seg i saken.

– Jeg var litt redd for å opprette gruppa og bli sett på som en egoistisk, grisk gammel mann. Men det har vist seg at folk er positive. Det synes jeg er flott. 

– Bunner i en frustrasjon

Flere av gruppens mest aktive medlemmer svarer ikke på Panorama Nyheter sine henvendelser. Ann Kristin Bratting og Ole-Ronny Knudsen er begge medlemmer i gruppa, men tar personlig avstand fra de mer ekstreme utsagnene. De har ikke selv publisert noe av slik karakter. 

– Jeg ser at folk legger ut mye ufint, og noe er destruktivt. Det må gå an å være mer saklig, og å skille mellom person og sak. Når det er sagt så handler det nok også om at ikke alle vet hvordan man skal uttrykke seg. Ikke alle er politikere, sier hun. 

Bratting legger til at Egeland og Flyktninghjelpen er i en situasjon hvor de må tåle kritikk, men at det handler om hvordan den legges fram.

Knudsen er med i flere grupper som er kritiske til makteliten i Norge og særlig Arbeiderpartiet. Han opplever at politikerne lever i en helt egen verden, uten kontakt med grasrota. 

– Det er veldig mye i Facebookgruppa om boikott som ikke er bra. Samtidig må man forstå at det bunner i en voldsom frustrasjon. Folk har høy kredittgjeld for å klare å betale utgiftene sine. De burde vite bedre, men jeg er ofte enig i prinsippene deres, sier Knudsen.

– Norge kan ikke redde verden

Bratting har boikottet TV-aksjonen de siste ti årene.

– Man får ikke informasjon om hva pengene går til, og jeg mistenker at mye går til administrasjon.

På NRK TV-aksjonens nettsider kan man lese om hva pengene går til hvert år. 

Matar i NRC Flyktninghjelpen, sier at inntil 5 prosent av årets innsamlede totalbeløp kan benyttes til administrative kostnader. Pengene fra TV-aksjonen er øremerket og blir adskilt fra øvrige midler. Midlene skal gå til å gi hjelp og husly til over 400.000 mennesker på flukt.

– Vi sikrer at midlene brukes til de angitte formålene. Regnskapet føres i tråd med retningslinjer fra Innsamlingskontrollen og revideres av eksterne revisorer. NRKs innsamlingsråd har også ansvar for å påse hvordan pengene brukes.

Bratting er også skeptisk fordi hun opplever at myndighetene i Norge, uavhengig av hvem som sitter i førersetet, prøver å vinne en slags global konkurranse.

– Norge vil gjerne være best på bistand. Vi gir til nesten hundre land, blant annet Kina. Det kan man være kritisk til. Det er mye tragisk som skjer, men Norge kan ikke redde verden.

Hun er også veldig skeptisk til Flyktninghjelpen. fordi hun opplever at de tar politiske standpunkt. 

– Jeg mener at organisasjonen henger ut Israel når de omtaler hva som skjer i Israel og på Gaza, sier hun. 

Matar i NRC Flyktninghjelpen sier at de, som en humanitær organisasjon, gir hjelp til mennesker basert på deres behov helt uavhengig av etnisitet, religion eller bakgrunn.

– Vi jobber etter humanitære prinsipper om nøytralitet og tar ikke side i konflikter. I vårt talsmannsarbeid forsvarer vi rettighetene til mennesker på flukt som er forankret i blant annet flyktningkonvensjonen. 

Bør prioritere Norge

Både Bratting og Knudsen forteller at de har blitt kritiske til bistandsorganisasjoner etter hendelser der de ikke virker å ha kontroll på hvor pengene går.

Bratting trekker fram Somalia-saken der 10,5 millioner bistandskroner fra Kirkens Nødhjelp gikk tapt. Knudsen nevner nyheten om at en stor andel av midlene som ble samlet inn etter tsunamien i Thailand i 2004, enda ikke var brukt tre år senere. 

Begge mener også man burde prioritere å bruke pengene i Norge. 

– Vi må gjøre noe før flere skoler og sykehjem blir lagt ned. Veiene våre er i dårlig stand og matkøene vokser, enda vi er et av verdens rikeste land, sier Bratting som har jobbet 40 år i eldreomsorgen. 

Knudsen mener han bidrar nok til internasjonal bistand gjennom skatteseddelen. 

TV-aksjonen har blitt holdt siden 1974. På aksjonens nettside ligger en liste over alle organisasjonene som har fått midler, og hvor mye. Basert på denne ser vi at omtrent 70 prosent av innsamlingene har gått til internasjonale formål, og 30 prosent til nasjonale formål.

– En liten del av befolkningen

Flyktninghjelpen har fått med seg boikottgruppen på Facebook. 

– Det er viktig å si at de aller fleste er positive og gleder seg til å bidra. Gruppen med 4700 medlemmer utgjør en liten del av befolkningen totalt. Det vil alltid finnes små grupper som ikke ønsker å bidra, sier Matar i NRC Flyktninghjelpen.

Ifølge en spørreundersøkelse fra tidligere i år, var 69 prosent veldig positive til TV-aksjonen. 25 prosent var nøytrale, og 6 prosent var negative. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av IPSOS på oppdrag fra NRK TV-aksjon. 

– Det kommer mange sterke beskyldninger mot Flyktninghjelpen i Facebook-gruppa, blant annet om samarbeid med Hamas og generell korrupsjon. Hva tenker dere om dette?

– Det er synd dersom god og viktig bistandsdebatt drukner i ubelagte påstander og feilinformasjon i kommentarfeltene. Vi samarbeider ikke med Hamas, væpnede grupper eller noen parter i konflikten på prosjekter, og gir dem heller ingen midler.

NRC Flyktninghjelpen opplever ikke at de får mer kritikk nå enn tidligere, og heller ikke at de får mer enn andre bistandsorganisasjoner. 

– Samtidig er vi en stor internasjonal humanitær organisasjon, med en generalsekretær som har en tydelig profil. Det er klart at vi av og til tiltrekker oss kritikk fra de få som er veldig skeptiske til bistand.

– Det norske folk må våkne opp

– Jeg tviler på at politikerne sitter og leser innleggene og kommentarene, men det er fint å ha den arenaen, sier Bratting om Facebook-gruppa. 

– Opplever du at det er lite rom for disse meningene ellers i samfunnet?

– Ja, litt. Hvis man uttaler seg om ting som det her blir man gjerne stemplet som høyrevridd, høyreekstrem eller konspirasjonsteoretiker. Men dette er ting jeg har lov til å mene, og jeg ønsker meg konstruktive diskusjoner rundt det, sier Bratting. 

– Dagens aviser legger begrensninger på hvem som kan kommentere på innleggene deres. Jeg opplever at det skjer oftere nå, selv om jeg ikke uttaler meg om person, men om sak. Ytringsfriheten vår blir innskrenket, sier Knudsen.