Venezuela-kjenner forventer nyorientering mot USA:
– De er kun opptatt av å bli sittende ved makten
– Det er det samme regimet som sitter ved makten, de har bare mistet sin frontfigur. Slik omtaler CMI-forsker Aslak Jangård Orre situasjonen i Venezuela etter USAs militæraksjon i helgen. Han har ingen tro på at Trump har en plan for demokrati i landet.
Forskeren fra Chr. Michelsens institutt advarer nordmenn mot å ha på seg ideologiske briller når man analyserer situasjonen i landet og maktapparatet rundt Nicolás Maduro.
– Dette er ikke folk som er opptatt av en spesiell ideologi eller ønsker befolkningens beste. De er ikke overbeviste sosialister. De er pragmatikere som kun er opptatt av å holde seg ved makten og ha tilgang til de enorme ressursene som staten rår over. De har beriket seg selv i ekstrem grad, samtidig som de også har sørget for masse goder til regimets klienter, sier Orre.
Han viser til at mange besøkende til landet har undret seg over at flotte shoppingsentre i Caracas bugner av eksklusive varer, mens landet i mange år har vært midt oppe i en dyp økonomisk krise.
– Det er ikke den gamle borgerlige eliten fra tida før Hugo Chavez som ankommer til shopping og luksusrestauranter i sine sportsbiler. Det er chavista-regimets egne representanter og klienter, sier forskeren som er «gift venezuelansk» og har fulgt utviklingen i landet gjennom tre tiår.
– På alle måter en del av det gamle regimet
Venezuela-kjenneren sier at han ble overrasket da Norges statsminister Jonas Gahr Støre på NRK-radio mandag morgen uttalte at «Maduro-regimet nå er historie».
– Etterfølgeren Delcy Rodriguez er på alle måter en del av det gamle regimet og på ingen måte en moderat politiker. Det har vært en kollektiv ledelse, de har vært tjent med å ha Maduro i front. Kretsen var på fem personer. Etter at USA pågrep Maduro, er de redusert til fire, sier Orre.
Ifølge CMI-forskeren har de fire sentrale maktpersonene rundt Maduro vært visepresident Rodriguez, hennes bror Jorge (som er leder av nasjonalforsamlingen), hærsjefen Vladimir Padrino López og «etterretningssjefen» Diosdado Cabello (formelt omtalt som innenriks-, justis- og fredsminister). De fire har byttet på å ha ulike sentrale roller i maktapparatet.
Begge de to sistnevnte har i flere år hatt narkotikatiltaler fra amerikanske rettsinstanser hengende over seg.
– Hva som nå skjer med Cabello og Padrino López i dette maktspillet blir svært spennende å følge med på, sier CMI-forskeren.
Utelukker ikke «en avtale»
Orre er usikker på hva som kan ha skjedd i kulissene blant maktpersonene rundt Maduro før helgens amerikanske militæraksjon, men utelukker ikke at USA har gjort en avtale med en eller flere av disse.
Selv velger han å kalle regimet som Trump-administrasjonen nå har inngått samarbeid med for «chavista-regimet», siden det er etterkommere av det maktapparatet som oberstløytnanten, kuppmakeren og venstrepopullisten Hugo Chavez etablerte.
– Maduros etterfølger Delcy Rodriguez har i dag strukket ut en hånd mot Trump og sagt at hun ønsker et balansert og respektfullt samarbeid med USA. Hvordan er muligheten for at Venezuela under hennes ledelse skal kunne samarbeide godt med Trump-administrasjonen?
– Historisk har jo disse folkene omgitt seg med en retorikk av sosialisme, anti-amerikanisme og anti-imperialisme, men her må vi strippe vekk alt som er av moralske og ideologiske briller. Dette er pragmatikere som primært ønsker å holde seg ved makten. Allerede i mange måneder hadde Maduro kommet med uttalelser om at han ønsket å gjøre en «deal» med Trump.
Ja til USA, nei til Cuba, Russland og Kina?
Rodriguez’ håndsrekning i retning Trump mener han tyder på at det er pragmatismen som nå har slått inn blant de gjenværende maktpersonene i «Chavista-regimet».
– Med et damokles-sverd hengende over seg kan Rodriguez ha innsett at hun var nødt til å forholde seg til USA på en ny måte, at det var den eneste muligheten for å holde regimet ved makten. Nyorienteringen mot USA – der de får en ny venn og tar farvel med sine gamle: Russland, Kina, Iran og Cuba – blir samtidig en komplisert kognitiv øvelse når det skal selges inn overfor egen opinion.
Han tror også at en svak økonomi forårsaket av lavere oljepris og en kraftig redusert oljeproduksjon gjennom flere år – kombinert med høye avdrag på låneopptak i kinesiske banker – kan ha bidratt til den mulige nyorienteringen.
Venezuela er kjent for å ha verdens største oljeressurser og statskassen i landet er svært avhengig av oljeinntekter.
Jeg er temmelig sikker på at Trump ikke har noen plan for en demokratisk overgang.
– Trump uten plan for demokrati
– Hvis et vennskapelig og underdanig forhold til USA blir resultatet, vil Chavista-bevegelsen i så fall kunne gjøre opprør mot den nye presidenten?
– Det har jeg ingen tro på. Det finnes knapt noen folkelig chavista-bevegelse som vil kunne gå til opprør mot henne. Mer sannsynlig i så fall er det vel at det skjer en splittelse i toppen av maktapparatet der noen vil kunne prøve å piske opp en folkelig stemning og at det kan ende med en form for kupp.
– Hvor lang tid kan det ta før vi ser at USA stiller krav om en demokratisk overgang i landet?
– Jeg er temmelig sikker på at Trump ikke har noen plan for en demokratisk overgang. Det er helt andre ting i Venezuela han er opptatt av.
Les mer om Venezuela
-
Hjelpeorganisasjoner klare til innsats – men mangler penger
-
Regimeskifte i forvirringas tid
-
– For å få til en varig fred, trengs en rettferdig fredsavtale
-
Tvungne forsvinninger i Venezuela, en blindsone i norsk offentlighet?
-
Hvordan skal vi forstå fredsprisen til Maria Corina Machado?
-
Venezuelas president langer ut mot «statskupp iscenesatt av CIA»