Kripos har siktet Telenor for mulig medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten

Både Kripos og PST har siktet den norske mobilgiganten.

Siktelsen fra Kripos gjelder medvirkning til forbrytelse mot menneskeheten, i perioden fra kuppet 1. februar 2021 og frem til salget av Telenors datterselskap Telenor Myanmar Ltd. (TML) ble gjennomført 25. mars 2022, heter det i en pressemelding fra Kripos.

Bakgrunnen for siktelsen er at det fra Telenor Myanmar «gjentatte ganger i denne perioden ble utlevert historiske trafikkdata om kunder til militærregimet», samtidig som regimet stod for omfattende overgrep mot sivilbefolkningen. 

PSTs siktelse gjelder overtredelse av sanksjonslovgivningen, ved at salget av Telenor Myanmar til det libanesiske selskapet M1 Group inkluderte sanksjonert overvåkningsutstyr, uten at det forelå tillatelse til slikt salg fra Utenriksdepartementet.

Begge etterforskninger knytter seg til samme tidsperiode og hendelsesforløp, og har overlappende informasjonsbehov. PST og Kripos samarbeider derfor i etterforskningen.

PST og Kripos gjennomfører i dag ransaking ved Telenor hovedkontor på Fornebu i Oslo. 

– Vil selvsagt samarbeide

I en børsmelding opplyser Telenor at etterforskningen er en videreføring av en tett dialog selskapet har hatt med norske påtalemyndigheter over lang tid. I løpet av denne perioden har omfattende dokumentasjon og informasjon blitt overlevert til myndighetene, skriver selskapet. Det var E24 som omtalte børsmeldingen først.

Det har så langt ikke lyktes Panorama å få en noen fra Politiets sikkerhetstjeneste eller Kripos i tale, men i en kommentar uttrykker Telenors informasjonssjef David Fidjeland at Telenor samarbeider tett med etterforskerne på saken.

– Vi vil selvsagt samarbeide fullt ut med etterforskningen og er positive til at saken skal bli grundig gjennomgått. Før politiet har fullført sin etterforskning er det ikke naturlig for oss å kommentere dette nærmere, sier Fidjeland til Panorama.

Informasjonssjefen sier militærkuppet var en tragedie for folket i Myanmar.

– Vi opplevde å bli satt i en umulig situasjon uten noen gode alternativer. Ansatte risikerte fengsling, tortur eller dødsstraff dersom militærmyndighetenes pålegg ikke ble etterkommet. Vi opplevde at vi ikke hadde et reelt valg, og at vi kunne ikke sette våre ansattes liv i fare, sier Fidjeland.