– Mange av oss ble drept av regimet, nå blir mange av oss drept i krigen

Ti dager før krigen i Sudan brøt ut 15. april 2023, befant Saddam Idris seg i sentrum av hjembyen El Fasher. Han la merke til at noe ikke stemte. 

Både RSF-militsen og regjeringshæren (SAF) virket å gjøre seg klare for sammenstøt. Det var bevegelser i lokalsamfunnet, folk samlet ressurser og forberedte seg. Men han visste ennå ikke akkurat hva som skulle komme, eller akkurat hva de forberedte seg på.

– Situasjonen var ikke normal. Alle visste det, men ingen visste hva som faktisk var i ferd med å skje, sier Saddam Idris.

Panorama møter ham på Hotell Norge i Bergen, sammen med kollega Coman fra Emergency Response Rooms (ERR). Coman lukker øynene og lener seg tilbake i den plysj-trukkede hotellstolen mens Saddam Idris forteller historien sin.

– Det er bevegelser på begge sider, det bygger seg opp mellom de to militærgruppene som støter sammen ved militærposter rundt i distriktet, fortsetter Saddam Idris.

På samme tidspunkt reiser han ut på et humanitært oppdrag for å sikre og oppdatere vannforsyninger med nye solenergi-baserte komponenter, omtrent 40 kilometer utenfor El Fasher. Saddam Idris er utdannet ingeniør og de gamle komponentene som trengte bensin, skulle byttes ut med ren energi. 

– Vi trodde de løy

Etter litt over en uke drar han tilbake til El Fasher sammen med resten av kollegene sine. Dagen de returnerer er 15. april 2023. Mens han jobbet ute i felt, har han ikke hatt tilgang til internett og heller ikke fått med seg hva som skjer.

– Da vi kom tilbake fortalte noen at det hadde brutt ut krig i El Fasher og hele Sudan. Vi kunne ikke tro det. Vi trodde de løy til oss. Vi kunne rett og slett ikke forestille oss det, sier Saddam Idris.

Men når de sjekker internett, blir de konfrontert med den brutale virkeligheten.

– Overalt i nyhetene var det snakk om kamper og sammenstøt mellom de to militærgruppene.

Han og kollegene samler de tre bilene de har til rådighet og kjører mot flyktningleiren Abu Shouk vest for El Fasher, bygget under Darfur-konflikten for over tjue år siden. 

Frykten vokser. De er usikre på om de bør dra eller bli igjen. Mens konflikten pågår, vil det være vanskelig å returnere hjem, til familie, venner, nære og kjære.

De blir i flyktningleiren i to dager. Så får Saddam Idris en telefon. 

– Det er sjefen min som ringer for å si at det står klar en bil med vann. Og at jeg må komme for å levere vann til internt fordrevne flyktninger og helsearbeidere i byen. 

Sivile flykter til El Fasher

Han og teamet reiser og leverer vann til alle de lokale helsesentrene. Flere er skadet, gravide kvinner og barn med sykdommer trenger helsehjelp. 

El Fasher og området rundt blir raskt et tilfluktssted for sivile i kjølvannet av krigsutbruddet, fordi det er den siste byen SAF greier å holde kontroll over i Darfur-regionen. I nabolagene er det akutt behov for flere helsesentre.

Saddam Idris samler frivillige og får stablet på beina et helsesenter i sitt eget nabolag. 

– Vi er flere som kjenner hverandre fra revolusjonen og har holdt kontakt, sier han.

Han mobiliserer alle han kjenner.

– Vi ringer leger vi kjenner, sykepleiere og brødre og søstre som på ulike måter kan bidra. Vi kommer sammen og skaper et stort nettverk rundt byen.

Over hele Sudan skjer lignende organiseringer, der folk kommer sammen og skaper små samfunn der de deler ressursene for å ta vare på hverandre best mulig: Nødrom for folk i krise. 

– I starten var det ikke snakk om noe ERR, det var bare samarbeid om hjelp. Men så blir nettverket blir større, flere frivillige kommer til og det er nå de kreative idéene begynner å komme. Vi får til koordinasjonsmøter på tvers av hele landet, vi klarer å sikre flere donasjoner.

Slik klarer de å stable på bena et helt system av nødhjelp og humanitær assistanse. ERR består nå av 737 ulike nødrom og jobber på tvers av Sudans 18 stater. De har over 10 000 frivillige, alt fra bønder, bankarbeidere, ingeniører, sykepleiere, leger og sivile som hjelper til med det de kan. 

Så vennen bli skutt og drept

Alle som er del av en lokal ERR velger en base-representant, som deretter går inn i en distriktskomité. Disse komiteene velger i sin tur rådsmedlemmer som representerer lokalsamfunnet på delstatsnivå. Nylig opprettet ERR også Localization Coordination Council (LLC) som nasjonalt organ. Der samles alle de delstatlige ERR-representantene for å maksimere effekten av finansiering og fordeling over hele Sudan.

– Vi har en visjon. Vi er ikke bare en humanitær organisasjon. Vi er motstandskraft. Vi vet at det å redde liv er den rette veien, den rette måten, sier Saddam Idris.

ERR oppstod i kjølvannet av krigen, men har røtter tilbake til den sudanske revolusjonen i 2019, da Omar al-Bashirs regime falt. Da hadde unge sudanere fra hele landet tatt til gatene for å demonstrere for frihet og demokrati i fire måneder. Protestene startet som fredelige demonstrasjoner, men ble til blodige sammenstøt da al-Bashir-regimet slo hardt ned på de som protesterte.

En av Comans venner ble skutt og drept foran ham på åpen gate under en av demonstrasjonene under revolusjonen.

– Før ERR, var vi allerede lokalsamfunn som tok til gatene og demonstrerte for et demokratisk Sudan, sier Coman.

– Mange av oss ble drept av regimet, nå blir mange av oss drept i krigen mellom de to krigende partene. Vi blir drept mens vi står opp for demokratiske rettigheter og ønsker endring til et demokrati. Vi er allierte av demokratiske nasjoner og mennesker som tror på demokrati. Vi er venner og allierte av de som tror på frihet, fortsetter han.

– Vi sikter mot fred i hele landet

Da krigen brøt ut, reiste flere av de tradisjonelle humanitærorganisasjonene ut av Sudan av sikkerhetshensyn. 

Det gjorde behovet for humanitær hjelp enda større enn før, en akutt humanitærkrise oppstod, en som skulle vokse til å bli verdens største. Sudanerne forstod at de måtte ta saken i egne hender. 

I et tilfelle kjøpte ERR et helt apotek basert på innsamlede ressurser, slik at alle i området kunne hente ut medisiner de trengte uten å betale. De ulike nødrommene har klart å bygge stormkjøkken med matutdeling, infrastruktur, rehabiliteringsmekanismer og små enklaver av fredfulle samfunn midt i en brutal krig. 

– Vi sikter mot fred på stort plan i hele landet og deretter å kunne utvikle landet selv, uten å be om hjelp eller andre ressurser på sikt. Vi er et stort land med masse ressurser, det er mangelen på demokrati som er problemet, sier Saddam Idris.

Modellen ERR jobber etter bygger på Sudans tradisjon nafeer – et uformelt nødhjelpssystem drevet av lokalsamfunn som deler ressursene, det kan være penger eller arbeidskraft, seg i mellom.

– Noen er rike, andre er fattige. Det betyr at vi må dele og hjelpe hverandre. Sudansk kultur handler om å dele det som trengs. Vi deler ressursene mellom oss, sier Saddam Idris.

ERR har også vært helt i fronten av å respondere på seksuelle overgrep og vold i krigen. De har et eget kvinnekontor som blant annet har spesialisert seg på rask respons og rapporteringer av seksuell vold mot kvinner og barn.

– Noe av det første vi gjør er å gi dem medisinsk behandling og psykososial støtte. Vi har også safe spaces for kvinner og jenter, og for barn også, sier Coman. 

Kvinner ble bortført og voldtatt

Coman er fra Nubafjellene i Sør-Kordofan, der krigen har rammet de sivile hardt. For SAF er det viktig å holde kontroll over regionen for å hindre at RSF åpner en korridor fra Darfur, der RSF nå har nærmest full kontroll. Hvis RSF også får kontroll over Sør-Kordofan, kan de motta våpen, drivstoff og rekrutter gjennom grenseområdene. 

Både SAF og RSF har hindret nødhjelp og forsyninger fra å komme frem til de som bor i området. 

Coman forteller om et spesielt mørkt øyeblikk fra desember 2023, litt over et halvt år etter at krigen brøt ut, i byen Habila i Nubafjellene. Mer enn 79 kvinner ble bortført og voldtatt av RSF-soldater.

– De ble oppholdt som seksuelle slaver i mer enn tre måneder. Men vi vet at det gjelder mange flere kvinner enn dem vi har klart å telle, sier Coman. 

Coman er en av grunnleggerne bak Adalah Justice Project, der dedikerte unge jobber for å rapportere og vise frem grusomhetene som skjer i Nubafjellene. De har kartlagt og rapportert tilfeller av seksuell vold mot kvinner og andre menneskerettsbrudd og samarbeider også med SIHA-nettverket. Håpet er at rapporteringen skal bidra til at forbrytelsene kan ettergås.

– Vi prøver vårt beste å få det internasjonale samfunnet til å respondere og beskytte kvinner, frivillige og sivile, ved å snakke om det og rapportere tilfellene, sier Coman.

– Men de tallene vi har kommet frem til er ikke bare toppen av isfjellet, det er isen av toppen av isfjellet. Det reelle tallet er enormt. 

– Spesielt i El Fasher er det vanskelig å ettergå og dokumentere, fordi det utspiller seg der akkurat nå, sier Coman.

Mange frivillige drept

ERR har mistet mange hundre frivillige i krigen, ikke minst etter at RSF tok kontroll over El Fasher i slutten av oktober. 

Opprørsgruppen hadde da beleiret byen i over et år og hindret at nødhjelp slapp inn. Flere hundre tusen mennesker er fremdeles ikke gjort rede for etter massakren der mange tusen trolig har blitt drept. 

ERR hadde rundt 150 frivillige i El Fasher. Mange av dem er også sporløst forsvunnet.

– Det er veldig tøft nå, vi har mistet mange frivillige. Sjenerøse mennesker som sa de ville hjelpe folket sitt til dagen de dør. Vi mistet mange av dem forrige uke i El Fasher, sier Saddam Idris.

Søndag mottar Coman og Saddam Idris Raftoprisen sammen med ERR-kollega Alaa. I tillegg har ERR også fått Right Livelihood Award, en pris som ofte blir omtalt som den alternative Nobelprisen. 

ERR var også storfavoritt til å vinne nettopp Nobelprisen, som de ble nominert til av PRIO. Det er andre året på rad at ERR blir nominert til Nobes fredpris. Raftoinstituttet forteller til Panorama at det aldri før har vært så stor oppmerksomhet rundt prisutdelingen som i år.

Saddam Idris mener prisene har mer enn bare symbolsk effekt.

– Å få en pris øker oppmerksomheten om Sudan. Det gir beskyttelse til våre mange tusen frivillige som jobber på bakken for å hjelpe lokalsamfunnene sine, fordi verden nå vet hvem vi er, sier han.

– Det gjør verden oppmerksomme på at det finnes et grasrotnettverk i Sudan som faktisk jobber for å hjelpe folk i krise. Vi vet at andre lands øyne ikke er på Sudan. Men denne prisen hjelper med å reflektere arbeidet vårt og hvilke behov vi har fremover.

– Vi er etterlatt

Sudan har i vesten blitt døpt «den glemte konflikten». Samtidig har den humanitære krisen vokst til verdens største.

– Det er veldig trist. Vi betaler med livene våre i forsøk på å endre dette landet, sier Coman.

– Mens hele verden snakker om demokrati og frihet, er vi etterlatt. Ingen ser faktisk på oss. Ingen jobber faktisk hardt for å hjelpe oss å endre landet vårt. De ser ikke at vi bruker livene våre til å pushe på for endring. Det er det som får meg til å føle meg mest trist.

Han har likevel ikke mistet troen på at de en dag vil klare å skape et fredfullt og demokratisk Sudan, og at sivilbefolkningen vil bli hørt til slutt.

– Vi skal fortsette å pushe for en demokratisk overgang. Vi vil fortsette å hjelpe folket vårt gjennom krigen. Vi vil være til stede i en fredsforhandling. Vi vil fri folket vårt fra terrorisme og diktatur.

Under Rafto-konferansen lørdag snakket Coman fra scenen til en fullstappet sal:

– Dette er vårt land, vårt folk, vår familie. ERR bringer det sudanske folket sammen i krisetid. Vi er ikke ofre, vi er sivile.

Tror Norge kan gjøre en forskjell

Både han og Saddam Idris er forsiktig optimister til forslaget om våpenhvile som er lagt frem av USA, Saudi-Arabia, Egypt og De forente arabiske emirater. Foreløpig har bare RSF godtatt forslaget.

– Fred er sårt nødvendig nå. Jeg tror ikke regjeringen har noe annet valg enn å akseptere våpenhvilen, sier Coman.

Forskere og Sudan-eksperter har uttrykt skepsis til avtalen fordi den delvis er forhandlet frem av blant andre Egypt og Emiratene, som har direkte interesser i krigen. 

Nylig skrev CMI-forskerne Liv Tønnessen og Mari Norbakk et debattinnlegg i Panorama der de hevder Sudan-krigen avslører Norges dobbeltmoral. På den ene siden snakker Norge om fred og menneskerettigheter, samtidig styrkes båndet til Emiratene. 

– Tror du Norge kunne spilt en større rolle i fredsforhandlingene i Sudan?

– Ja, faktisk, sier Saddam Idris.

– Norge har lang erfaring med Sudan og var involvert i fredsprosessen i Sør-Sudan og tidligere i Sudan. Jeg mener de har makten til å legge press på partene på begge sider av bordet og bidra til å løse konflikten på fredelig vis, ikke bare med våpen.