– Mineralavtale med Syria vil sikre gjødsel til norske bønder

Bistand må balanseres mellom idealistiske mål og strategiske interesser for å være bærekraftig og effektiv, fastslo organisasjonen i en resolusjon tidligere i år. 

Det er med denne koblingen som utgangspunkt at Senterpartiets ungdomsorganisasjon nå har kastet sine øyne på «det nye Syria», landet som i desember i fjor kvittet seg med det diktatoriske Assad-regimet.

Kan man på en og samme tid både hjelpe norske bønder, bedre global matsikkerhet og få i gang næringsvirksomhet i det krigsherjede Syria?

Ja, mener Senterungdommens internasjonale leder Dane Skofterud.

– Syria var i mange år en stor mottaker av norsk bistand, men 90 prosent var humanitær bistand. Det var ikke et ledd i en langsiktig eller bærekraftig plan for samarbeidet, noe som selvsagt skyldtes at Assad-regimet satt ved makten. Men nå er det nytt regime på plass, som er mer positivt til å samarbeide med Vesten, sier Skofterud.

Store reserver av fosfor 

Ifølge Senterungdommens internasjonale leder bør samarbeidet med landet nå dreies i retning av å etablere nødvendig infrastruktur, øke investeringene og å få i gang handel.

Han viser til at Syria blant annet har store reserver av fosfor.

Fosfor er et helt sentralt bidrag til kunstgjødselproduksjon for norsk og internasjonalt landbruk. I produksjonen finnes det ikke alternativer til fosfor. Dessuten er dette mineralet en ikke-fornybar ressurs, og helt avgjørende for verdens avlinger av planter og dyrefôr.

Men det er også en knapp ressurs, noe som gjør at enkelthendelser kan føre til stor uro og markedsforstyrrelser. Eksport-toll i Kina, covid-19-pandemien og Russlands eksportforbud, som ble etterfulgt av bakkeinvasjonen av Ukraina i 2022, er tre eksempler på at fosforprisene har skutt i været.

I 2022 ble prisen firedoblet sammenlignet med hva den var to år tidligere.  

– Staten bør gå i front

– Vi pleide å kjøpe fra Russland, men import derfra har vært vanskelig helt siden Ukraina-invasjonen. Ved å etablere en ny forsyningslinje – fra Midtøsten – kan vi sikre egne nasjonale forsyninger og bidra til å drive ned prisene internasjonalt, sier Skofterud.

Ungdomspolitikeren mener at den norske staten bør gå i front for å sikre en mineralavtale.

– Her bør vi være på tilbudssiden. Det handler om å ta et statlig initiativ, som så i neste omgang kan legge til rette for et kommersielt samarbeid med private interesser. Men det er heller ikke rent kommersielt, dette handler også om å sikre norske geostrategiske interesser, sier han.

Senterungdommen ser for seg at det etableres et strategisk partnerskap mellom Norge og den nye syriske regjeringen, gjennom målrettede investeringer i syrisk gruvedrift og infrastruktur.

– Dette samarbeidet vil også legge til rette for at både norske bedrifter, samt syriske flyktninger bosatt i Norge, kan bidra med sin kompetanse og arbeidskraft i Syria, sier Skofterud.

Resolusjon vektla egeninteresser 

Et sterkere hensyn til norske egeninteresser i bistanden sto sentralt da Senterungdommen debatterte norsk utviklingspolitikk tidligere i år. Under organisasjonens landsmøte i februar ble det vedtatt en resolusjon som gikk langt i å fjerne seg fra bistandens altruistiske motiver.

«(…) Norge bør derfor føre en bistandspolitikk som vektlegger den norske stats interesser, og fremmer dens posisjon som en global aktør for å sikre konkrete fordeler for vår nasjonale sikkerhet og økonomiske stabilitet. Norske bistandsmidler bør derfor tildeles land som tillater norske private aktører å operere innad i mottakerlandet.

Norsk bistand bør anvendes som et verktøy som bygger sterke, langsiktige partnerskap med nasjoner som deler våre verdier, og samtidig viser en villighet til å samarbeide på tvers av både økonomiske og politiske områder. Derfor skal bistandsmidlene være målrettet med hensikt om å oppnå konkrete resultater.

Dette gjelder ikke bare konkrete resultater som bidrar til utvikling i landene som mottar midler, men hovedsakelig resultater som er ment for å styrke Norges posisjon som en pålitelig og innflytelsesrik partner. Derfor mener Senterungdommen at norsk bistand skal utformes for å fremme langsiktig samarbeid, økonomisk utvikling og stabilitet i mottakerlandene, samtidig som det tjener Norges interesser», het det i en resolusjon fra landsmøtet.

– Bistand blir mindre populært

Av teksten framgår det også at bistand skal tildeles land som tillater norske privatpersoner og bedrifter å delta i deres indre markeder, gjennom investeringer og næringsvirksomhet. Mottakere av bistand må dessuten forplikte seg til åpenhet og rettferdige vilkår for utenlandske investeringer, da særskilt for norske aktører.

– Tida vi er inne til at vi tenker nytt om utviklingspolitikken. Internasjonalt er det stor ustabilitet og økt press mot bistandsfinansiering. Bistanden blir samtidig gradvis mindre populært i befolkningene, sier Skofterud.

Han tror at den samme tendensen gradvis vil slå inn i norsk opinion.

– Folk er opptatt av at Norge skal få mer igjen for pengene man putter i utlandet, og da gjelder det å være i forkant og få næringslivet på banen, sier Skofterud.