Sist uke ble det kjent at Norge øker støtten til Indonesia, etter at landet har klart å redusere avskogingen med nær 90 prosent i perioden Joko Widodo har vært president. Norges støtte til regnskoglandene er resultatbasert, og de gode resultatene gjør at Indonesia kan ende med å få opp mot to milliarder norske bistandskroner neste år. På bildet er en kvinnelig skogvokter på patrulje i Bener Meriah i juli 2023. I stedet for en konfronterende tilnærming til folk som vil drive jordbruk eller hugge tømmer, har kvinnelige skogvoktere i Indonesia hatt suksess med dialog.
Sist uke ble det kjent at Norge øker støtten til Indonesia, etter at landet har klart å redusere avskogingen med nær 90 prosent i perioden Joko Widodo har vært president. Norges støtte til regnskoglandene er resultatbasert, og de gode resultatene gjør at Indonesia kan ende med å få opp mot to milliarder norske bistandskroner neste år. På bildet er en kvinnelig skogvokter på patrulje i Bener Meriah i juli 2023. I stedet for en konfronterende tilnærming til folk som vil drive jordbruk eller hugge tømmer, har kvinnelige skogvoktere i Indonesia hatt suksess med dialog.

Omstridt bistandsbudsjett:

Norsk milliard-økning til regnskogbevaring i 2024

Regjeringen og SV har fått massiv kritikk for at én-prosentmålet ikke oppfylles i forslaget til bistandsbudsjett for 2024. Kritikere har påpekt den ekstraordinære situasjonen i verden, blant annet med konfliktene i Gaza og Ukraina, samt en global matkrise. Men budsjettpartnerne får også skryt for å ha bidratt til den største på-plussingen til den norske regnskogsatsingen noensinne.

Publisert Oppdatert

Ingrid Fiskaa, SVs bistandspolitiske talsperson, har avvist at partiet har abdisert fra rollen som «forkjemper fra én-prosentmålet».

Og overfor Panorama uttrykker hun at partiet vil fortsette å jobbe mot én-prosentmålet til tross for at partiet ikke fikk til en enighet med regjeringen i denne forhandlingsrunden. Men Fiskaa fremhever at hun er veldig fornøyd med milliard-påplussingen til regnskogbevaring, og påpeker at den er viktig, fordi den «handler om å bremse utslipp og om å ta vare på natur, samt om å beskytte menneskerettighetene». 

Vi lever også i en tid hvor vi sannsynligvis legger bak oss det varmeste året noensinne

Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet

Den nye skogmilliarden budsjettpartnerne nå er enige om, er den første reelle påplussingen siden statsminister Jens Stoltenberg annonserte det norske skoginitiativet i 2007. Og grepet gjør at neste års budsjett – til arbeid for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse – blir på hele fire milliarder kroner.

Etter det Panorama erfarer, legger SVs forhandlings-delegasjon til grunn at milliard-påplussningen er et varig grep, og ifølge SV vil store deler av den nye skogmilliarden i 2024 gå til Indonesia. SVs stortingsruppe presiserer overfor Panorama at en stor del av pengene bør gå til å styrke sivilsamfunn, spesielt urfolksorganisasjoner og menneskerettsforsvarere som ofte kjemper «en livsfarlig kamp for en levende skog».

– Helt avgjørende

24 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra skogbruk og landbruk, ifølge FNs klimapanel. Å hindre hogst og ødeleggelse av tropisk skog er derfor et viktig for å bremse klimaendringene. Men regnskogen er ikke bare viktig for klimaet på kloden. For hele 90 prosent av verdens 1,2 milliarder ekstremt fattige er avhengige av skog for å overleve, ifølge anslag fra Verdensbanken. 

I tillegg bruker 200 millioner urfolk skogen til jakting, sanking og dyrking av mat. Skogbevaring er derfor også viktig i kampen for utryddelse av ekstrem fattigdom.

Nicfi-sekretariatet i klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for å forvalte de norske skogmilliardene, er det foreløpig ingen som kan svare på hvordan den nye milliarden, konkret, skal brukes. Men Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) sier i en uttalelse at han er glad for å få bidra mer til å bevare verdens regnskoger.

– Å stanse avskogingen er helt avgjørende i kampen mot klima- og naturkrisen. Det er for tidlig å si noe detaljert om hvordan budsjettet for 2024 vil bli fordelt, men flere av samarbeidslandene våre leverer historisk store utslippsreduksjoner fra redusert avskoging som Norge er politisk forpliktet til å betale for, sier Bjelland Eriksen.  

Han påpeker at Norge også, gjennom eksisterende avtaler i flere land, er politisk forpliktet til å finansiere andre tiltak for å redusere avskogingen. 

– Budsjettmidlene for 2024 vil bidra til å levere på disse løftene samt andre tiltak i tråd med Klima- og skoginitiativets strategi, sier Bjelland Eriksen.

– Politikk som virker

En som er over gjennomsnittet fornøyd med budsjettpartnernes skog-grep, er Regnskogfondets generalsekretær Tørris Jæger.

– Dette gir et handlingsrom til å fortsette med og videreutvikle en politikk som virker, sier Jæger og fremhever det han omtaler som «fantastiske tall»
fra Brasil, Colombia og Indonesia:

Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet
Tørris Jæger, generalsekretær i Regnskogfondet
  • Brasil: Avskogingen i brasiliansk Amazonas ble redusert med 50 prosent i skogåret 2023 (per 24. november) sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge det brasilianske romforsknings-instituttet INPE. Sist avskogingstallene var så lave i verdens største skogland var i 2018, før Jair Bolsonaro satt ved makten.
  • Colombia: I colombiansk Amazonas er det en nedgang i avskoging på 70 prosent i årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor, ifølge Reuters.
  • Indonesia: De siste årene har avskogingen i Indonesia vært rekordlav, og den laveste på 20 år. Siden 2015 er avskogingen redusert med 90 prosent, ifølge tall fra det norske klima- og skoginitiativet (NICFI).
  • Norges regnskogsatsing er resultatebasert, som betyr at Norge er forpliktet til å utbetale penger når samarbeidsland har gode resultater.

    – Tallene viser at norsk regnskogsatsing er et effektivt klimatiltak, som det er riktig og viktig å styrke, sier Jæger.

    – Ble du overrasket over at det kommer en slik milliardpakke nå, gitt den tiden vi lever i, med krig og umenneskelige lidelser i for eksempel Ukraina og i Gaza?

– Jeg ble overrasket, for vi fikk ingen signaler om en så stor økning. Samtidig har vi jobbet målrettet mot dette, og jeg tenker det er det riktige grepet akkurat nå. For vi lever også i en tid hvor vi sannsynligvis legger bak oss det varmeste året noensinne. Og vi er fornøyde med at norske myndigheter evner å ha flere tanker i hodet, at de også ser at det trengs investeringer i de langvarige, eksistensielle krisene vi står i nå. Det er helt avgjørende for at klimakrisen skal være nogenlunde håndterbar, sier Jæger.

– Hvordan ser dere for dere at denne ekstra-milliarden til best kan brukes?

– Med disse midlene kan Norge bidra til å styrke miljøinstitusjoner i regnskogland som overvåker skogen og slår ned på skogkriminalitet, og til å styrke urfolk- og lokalsamfunns skogforvaltning. To år etter Glasgow ser vi at finansiering av urfolk ikke følger løftene som ble gitt. Urfolk og lokalbefolkning som bor i eller ved skogen spiller en ekstremt viktig rolle i å bevare skogen, sier Jæger.

Når ikke bistandsprosenten

Økningen av regnskogstøtten overrasket ettersom SV nylig, sammen med Rødt og MDG, annonserte at partiet ønsker en «Nansen-pakke» med milliardstøtte for Palestina. Men i forhandlinger med regjeringen om neste års statsbudsjett fikk ikke partiet gjennomslag for nye milliarder til Gaza eller Vestbredden.

Søndag kom regjeringspartiene og SV til enighet om statsbudsjettet for 2024, gjennom en avtale som viser at det mangler over to milliarder kroner for å oppnå regjeringens eget mål om at én prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. 

Det har fått både opposisjonen og norske frivillige organisasjoner til å se rødt. 

Kirkens Nødhjelps generalsekretær Dagfinn Høybråten har for eksempel omtalt avtalen som «skuffende», mens Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange mener det er «uforståelig» at budsjettpartnerne «ikke vil bruke mer av vår overflod» på å hjelpe. Begge peker de på en verden der «krisene står i kø».

I tillegg til organisasjonene, er flere opposisjonspartier på Stortinget kritiske til avtalen. MDGs Lan Marie Berg har uttalt at «det er synd» at AP «bruker bistand som et forhandlingskort med SV». Venstres Sveinung Rotevatn etterlyser én-prosenten, mens tidligere utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) mener SV «ikke er til å kjenne igjen».

Powered by Labrador CMS