Norges største parti vil kutte FN-støtte, bistand til Afrika og i forvaltningen
– Det er mange som lever godt av pengene vi gir i bistand, som skulle gått til å hjelpe dem som trenger det mest. Jo mer penger vi gir, desto mer attraktivt vil det være å jobbe i bistandsindustrien. Det sier Morten Wold, Fremskrittspartiet (Frp) sin nye talsmann på bistandsfeltet, om foreslåtte kutt i partiets alternative statsbudsjett.
Frp foreslår at Norge skal gi under 0,7 prosent av landets samlede inntekter i bistand, i stedet for 1 prosent, i sitt budsjettforslag. Partiet foreslår også at støtten til FN og andre store bistandsaktører «reduseres kraftig over tid» og at budsjettene til de fleste offentlige etater, som UD og Norad, kuttes med 1 prosent.
– Vi er bekymret for at det er så lite kontroll med hva penger brukes på. Vi er bekymret for korrupsjon og for fremveksten av det vi kaller en bistandsindustri, sier Morten Wold.
Han er Frps nye talsmann på utenriks-, forsvars- og bistandsfeltet etter at Christian Tybring-Gjedde som hadde denne jobben, ble kastet ut av partiet i sommer.
– Vi bør redusere antall prosjekter som Norge har forpliktet seg til å delta i, og overføringene til FN og store bistandsorganisasjoner, mener vi bør reduseres kraftig. Vi har så mange uløste oppgaver i vårt eget land, at dette er penger vi bør bruke for å løse oppgaver her hjemme, sier Wold.
Partiet vil bruke kuttene i blant annet bistanden til å finansiere tiltak som skattekutt for alle, lavere drivstoffavgifter, økt minstepensjon og styrket eldreomsorg.
Hadde stortingsvalget vært nå, kunne Frp komme til å få innfridd flere av disse ønskene. En fersk meningsmåling gjennomført av Norstat for Aftenposten og NRK viser nemlig at Frp både er Norges største parti og hadde fått flertall på Stortinget sammen med Høyre.
Mer til nødhjelp, mindre til Afrika
Frp kutter totalt cirka 13 milliarder kroner i bistanden i sitt alternative budsjett.
– Men vi øker støtten til nødhjelp og humanitær bistand med 2,4 milliarder for å hjelpe dem som trenger det aller mest, sier Wold.
Han understreker at dette inkluderer støtte til Ukraina, og at Frp står fullt og helt bak å støtte landet med 35 milliarder kroner i 2025, noe partiene på Stortinget ble enige om torsdag.
– Du sier at dere styrker den humanitære bistanden, og dere ønsker å opprettholde et høyt nivå på Ukraina-bistanden. Hva med den langsiktige bistanden til afrikanske land?
– Vi må evaluere hvordan den brukes, og prøve å få kontroll på hvor midlene går. Det er jo helt åpenbart at ikke alt gir resultater. Men hvis man ikke ser noen fremgang overhodet, må en jo vurdere riktigheten av den bistanden som gis.
Ifølge budsjettforslaget til Frp bør bistanden til Afrika reduseres med 2,2 milliarder kroner.
Kutt i forvaltningen
I Frps alternative budsjett tar de til orde for såkalt «avbyråkratisering».
– Vi har utrolig mange offentlige ansatte sammenlignet med våre naboland. Det er mye kontrollvirksomhet og saksbehandling, og vi mener at mye av dette må kunne forenkles fremfor å stadig opprette nye direktorater. En må se på hele tjenesteproduksjonen i offentlig sektor, sier Wold.
– Det er mange som lever godt av pengene vi gir i bistand, som skulle gått til å hjelpe dem som trenger det mest. Jo mer penger vi gir, desto mer attraktivt vil det være å jobbe i bistandsindustrien.
Det foreslås også konkrete kutt i driftskostnadene og tiltakene til Utenriksdepartementet, Norad og Norec i budsjettforslaget.
Per august 2025 hadde Norad, som forvalter store deler av Norges bistandsbudsjett, 315 ansatte. Etter det har det også blitt ansatt flere, som en del av flyttingen av oppgaver fra Utenriksdepartementet til Norad denne høsten.
– Tenker du at det er for mange ansatte?
– Jeg vet ikke hva den enkelte ansatte i Norad gjør, men jeg synes det høres ut som det er veldig mange. Og om det stadig øker, er det et tankekors.
Gjennomslag?
– FN anbefaler et bistandsnivå på 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekt. Vi gir mer enn det i dag, sier Wold.
Ifølge ham er Norge med det ett av verdens mest generøse land.
– Nivået for bistanden er selvfølgelig ett av flere områder som vil bli gjenstand for diskusjon i eventuelle regjeringsforhandlinger.
– Tror du det er sannsynlig at dere får gjennomslag for deres politikk i en eventuell regjering sammen med Høyre?
– Det gjenstår jo å se. Det handler om partienes størrelse og oppslutning. Men det større Fremskrittspartiet er, dess større er muligheten for at vi får gjennomslag.
Les også:
-
Enighet om 2025-bistanden: – SV har nedprioritert verdens fattige
-
Slik blir Ukraina-støtten neste år
-
MDG foreslår massiv økning i Ukraina-støtten
-
Regjeringen foreslår dobling av Ukraina-støtten neste år
-
SOS-Barnebyer krever økt støtte til barn uten omsorgspersoner i Gaza
-
Mener regjeringen ikke ønsker bistandsdebatt
-
Venstre vil øke bistandsbudsjettet med 4,2 milliarder kroner