Tidligere UD-ansatt: – Tydelig føring ovenfra om at IPI-støtten skulle innvilges

En tidligere Norad-direktør sa til Panorama at det ikke er mulig å faglig begrunne at Terje Rød-Larsens tankesmie fikk 130 norske bistandsmillioner. 

Dette ble senere avvist av Utenriksdepartementet, som sa at støtten skyldtes konkrete og faglige vurderinger. Tidligere UD-ansatt Tor E. Gjerde har en annen versjon av saken. Han mener det er grunn til å rette et kritisk blikk på et system han selv var del av i over 35 år.

Som saksbehandler i UD, behandlet Gjerde fra 2006 søknader fra internasjonale tankesmier – deriblant fra International Peace Academy (IPA), som skiftet navn til IPI i 2008.

– Det var en nokså kjapp saksbehandling. UD hadde mottatt en søknad fra det som den gang het IPA. Jeg mente at den trengte grundig vurdering fordi det var snakk om tilskudd i millionklassen. Det fikk jeg beskjed om at ikke var nødvendig. Det kom en tydelig føring ovenfra om at søknaden skulle innvilges, forteller Gjerde.

Han vil ikke si konkret hvem føringen kom fra, bare at den kom ovenfra i UD-systemet.

– Det jeg kan si, er at jeg oppfattet beslutningen som viktig. Norge skulle i utgangspunktet være positive til alt som hadde med den store Oslo-prosessen å gjøre.

– Bare et eksempel

Gjerde forteller at det i lang tid etter Oslo-avtalen mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) pågikk en forlenget prosess, der Norge ifølge statsbudsjettet skulle slutte opp om tiltak som kunne «fremme en framforhandlet tostatsløsning».

IPI jobbet med fred og Midtøsten-spørsmål, og hadde fra 2005 Terje Rød-Larsen som leder. Han hadde både spilt en viktig rolle i fremforhandlingen av Oslo-avtalen i 1993 og vært rådgiver for utenriksministeren i Midtøsten-spørsmål fra 1993 til 1994. 

Det kan ha hatt betydning for at IPI fikk 130 millioner fra Norge mellom 1997 og 2018. Samtidig fikk mange andre små og store tiltak også støtte, påpeker Gjerde.

Han nevner The Madeleine Korbel Albright Institute som et annet – noe mindre spektakulært eksempel – på et slikt tiltak.

– Man kan jo spørre seg hvorfor i all verden Norge skulle støtte en slik tankesmie, sier Gjerde.

Han svarer selv at det trolig var fordi Albright-instituttet jobbet med Israel-Palestina-spørsmålet.

– En norsk aktør som fikk støtte til forskning som handlet om dette, var Fafo som Terje Rød-Larsen var primus motor i å få grunnlagt.

Forskningsinstituttet Fafo fikk også midler i 1993. UD har tidligere opplyst til NRK at de betalte tilskudd på 6 millioner kroner i datidens kurs til Fafo, som ble brukt for å finansiere Oslo-prosessen. Disse pengene ble ifølge Klassekampen blant annet brukt til å finansiere deler av «tidsbruken for Terje Rød-Larsen».

Privatarkivet til Terje Rød-Larsen

Fredag forrige uke ble det kjent at Økokrim hadde beslaglagt graderte dokumenter knyttet til Oslo-avtalen fra Rød-Larsens hjem.

Til NRK sier UD at lagring av slike dokumenter privat fremstår som et tydelig brudd på deres regelverk.

Gjerde stiller imidlertid spørsmål om det hadde vært mulig for Rød-Larsen å ha et «privatarkiv» fra Oslo-prosessen, om UD hadde hatt et bedre system for tilskuddsforvaltning på 90-tallet.

– Om det hadde vært tilfellet, hadde UD måttet be Rød-Larsen om å rapportere og dokumentere. Hvis ikke, kunne de ikke bevilget midler til hans arbeid i Oslo-prosessen.

Det er dermed en klar sammenheng mellom UDs den gang svakere forvaltningssystem og «privatarkivet», ifølge Gjerde.

Nye krav til utbetalinger

I forbindelse med en reform av Norad/UD i 2004 ble det bestemt at et nytt og strengere forvaltningssystem, kalt PTA, gradvis skulle innføres i UD i årene fram mot 2009. Dette var et system som bistandsdirektoratet Norad allerede brukte, opplyser UD til Panorama.

– Det var en stor reform, der det ble innført strengere regler for tilskuddsforvaltning i UD, og man flyttet oppgaver fra Norad til UD for å styrke forvaltningen, forteller Gjerde.

Han hadde selv byttet jobb fra Norad til UD noen år før reformen.

– Da UD ble påtvunget å bruke det samme systemet som Norad brukte, vakte det oppstyr i departementet, fordi man var vant til å ta raskere beslutninger som fokuserte på politikk heller enn kostnader.

Gjerde mener at reformen hadde en disiplinerende effekt på saksbehandlingen i UD.

– Det var en klar tradisjon i UD der klassisk utenrikspolitikk ble ansett som viktigst, mens bistand og tilskudd ble sett på som mindre viktig. Det var interne konflikter knyttet til dette. Medarbeidere som kom fra Norad-systemet, ble beskyldt for å være bokholderiaktige og tallfokuserte, forteller han.

– Men penger er konkret politikk, og det har vist seg viktig å ha orden i bøkene, legger han til.

Politiske versus faglige vurderinger

Det var imidlertid krav til faglige vurderinger før det nye forvaltningssystemet PTA ble introdusert i UD mellom 2004 og 2009.

– Det er selvfølgelig riktig at det fantes et formelt system for å sikre faglige vurderinger, slik både tidligere Norad-direktør Jon Lomøy og UDs pressetalsperson Mariken Bruusgaard Harbitz har påpekt i Panorama. Men det blir for overflatisk å bare påpeke det. Spørsmålet er hvordan vurderingene ble brukt.

Det holder ikke å ha generelle regler hvis de ikke brukes på en fornuftig måte, understreker han.

– Det blir tåkelegging hvis man ikke går grundigere inn i det, og ser på hvordan bistandskontraktene ble utformet, og om det sto noe i dem om hvordan resultatene skulle brukes.

– Tid for selvransakelse

IPI-saken har generert mye oppmerksomhet og debatt så langt i 2026.

– Saken er interessant i seg selv, men særlig fordi den illustrerer noe mye større. Det finnes mange lignende saker, mener Gjerde.

Han mener tiden er inne for selvransakelse i UD.

– Vi må spørre oss hva det var som gikk galt, og hvorfor gikk det galt. Det er nok mange i UD som nå ser seg i speilet.

Selv har han et ønske til granskningen som nå skal finne sted.

– Et tips til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité er å med en gang starte en delstudie der man ser på bistanden til tankesmier. Det kan være et godt sted å starte i granskningen.

– Regjeringen vil sikre full åpenhet

Utenriksdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Tor E. Gjerde.

Departementet ønsker imidlertid ikke å kommentere de konkrete påstandene Gjerde kommer med. Årsaken er at «Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har bestemt at det skal settes i gang en gransking av utenrikstjenesten og andre etater i lys av Epstein-avsløringene».

Det opplyser Helene Sandbu Ryeng, underdirektør i UDs kommunikasjonsenhet.

– Regjeringen er opptatt av å sikre full åpenhet om alle spørsmål som stilles i forbindelse med Epstein-saken, skriver Ryeng til Panorama.