De siste elleve årene er de varmeste noensinne

Verdens meteorologiorganisasjons  (WMO) årlige «State of the Global Climate»-rapport ble lansert mandag, og den viser en gjennomgående negativ trend for verdens klima.

Konsentrasjonen av drivhusgasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4) og dinitrogenoksid (N2O) er på sitt høyeste nivå på minst 800 000 år, ifølge rapporten.

Dette fører til en fortsatt oppvarming av atmosfæren og havet, og bidrar til enda mer issmelting.

– Jorden belastes langt utover det den tåler, sier FNs generalsekretær António Guterres.

I 2024 ble det påvist en rekordhøy økning i konsentrasjonen av de nevnte drivhusgassene i atmosfæren siden moderne målinger startet i 1957.

Nivåene fortsatte å øke i 2025, viser rapporten.

– Ikke lenger en tilfeldighet

Perioden fra 2015 til 2025 er de elleve varmeste årene som er målt, og 2025 var enten det andre eller tredje varmeste året, avhengig av datagrunnlag.

De siste tre årene, det vil si perioden fra 2023 og ut 2025, er de varmeste noensinne målt, ifølge samtlige datagrunnlag som er brukt i klimarapporten.

– Når historien repeterer seg selv elleve år på rad, er det ikke lenger en tilfeldighet, sier Guterres.

Fjorårets gjennomsnittstemperatur lå på rundt 1,43 grader celsius over 1850 til 1900-gjennomsnittet, også definert som førindustriell tid. Det varmeste noensinne var 2024, da det ble målt et gjennomsnitt på 1,55 grader over dette snittet.

Et enkeltstående år hvor det er målt over 1,5 grader, betyr likevel ikke at man har overskredet 1,5 gradersmålet i Paris-avtalen, som er definert over tiår og ikke individuelle år.

Rekord ni år på rad

I 2025 ble det satt rekord for det globale varmeinnholdet i havet.

Varmeinnholdet refererer til mengden energi som blir absorbert og lagret i havet, og måles i zettajoules (ZJ).

Havoppvarmingen i perioden 2005 til 2025 var 11 til 12,2 ZJ hvert år, som er markant høyere enn det som er observert fra 1960 til 2005, da økningen lå på 3,05 ZJ per år.

De siste ni årene er det blitt satt ny rekord årlig.

At havnivået stiger, er en direkte konsekvens av oppvarmingen av havet. Oppvarmingen får vannet til å ekspandere, som igjen gjør at nivået øker. Samtidig bidrar smeltingen av landis til det samme.

Ved utgangen av 2025 lå det globale gjennomsnittlige havnivået rundt 11 centimeter høyere enn i januar 1993, da satellittregistreringene begynte.

Jorda i ubalanse

Årets rapport er den første som omfatter det WMO kaller «jordas energibalanse» som nøkkelindikator på klimaendringene. I den sammenheng melder de at jordas klima aldri har vært mer ubalansert enn nå.

Jordas energibalanse er differansen mellom energi som kommer fra sola til jorda, og mengden som blir reflektert tilbake ut i verdensrommet.

Stadig mer drivhusgasser i atmosfæren har sørget for at differansen har blitt mer «positiv», det vil si at jorda lagrer mer energi enn det som forsvinner ut.

Det meste av overskuddsenergien lagres som varme. Hele 91 prosent blir lagret i havet, mens 5 prosent lagres i landmassene. 3 prosent ender opp i kryosfæren (del av jordoverflata med vann i fast form – isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann), og 1 prosent i atmosfæren.

Menneskelige konsekvenser

Rapporten konkluderer med at menneskeskapte klimaendringer allerede påvirker mange ekstreme vær- og klimahendelser i alle regioner over hele verden.

Dette har ført til omfattende negative konsekvenser, og tilhørende tap og skader på natur og mennesker.

Matusikkerhet drevet av klimaendringer blir nå sett på som en risiko, med følgeeffekter for sosial stabilitet, migrasjon og biosikkerhet gjennom spredning av planteskadedyr og dyresykdommer.