UD politianmeldte Telenor

UD politianmeldte Telenor i 2023 for mulig brudd på sanksjonsreglene i forbindelse med selskapets virksomhet i Myanmar. Anmeldelsen dreide seg om at Telenor kunne ha bidratt til militærjuntaens overvåking av opposisjonelle og sivile. 

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ba i slutten av oktober regjeringen redegjøre for Telenor-saken. Komiteen sendte en rekke spørsmål til statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Nå er svaret fra de tre ministrene kommet, i tre ulike brev:

I svaret fra Espen Barth Eide heter det at UD den 15. juni 2023, leverte inn en politianmeldelse mot Telenor «for overtredelse av forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand/tjenester for kommunikasjonsovervåkning i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar/Burma». 

Utenriksdepartementet anmeldte, PST henla

Anmeldelsen var, ifølge brevet, basert på informasjon gitt av Telenor i møtene mellom Telenor og Utenriksdepartementet og Telenors egenrapportering. 

Pressevakt i UD, Mariken Bruusgaard Harbitz bekrefter anmeldelsen til Panorama.

– Utenriksdepartementet anmeldte Telenor for brudd på forskrift om sanksjoner mot Myanmar. Anmeldelsen gjaldt forbud mot overføring av utstyr og ytelse av faglig bistand eller tjenester for kommunikasjonsovervåkning. Anmeldelsen var basert på informasjon gitt av Telenor, sier Bruusgaard Harbitz til Panorama.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har henlagt saken.

Panorama har kontaktet PST, men har ikke fått svar på spørsmål om hvorfor saken ble henlagt.

Svaret fra Barth Eide kommer etter spørsmål fra komiteen om når UD første gang ble orientert om at Telenor hadde installert og testet overvåkningsteknologi i Myanmar.

Barth Eide skriver at Telenor første gang orienterte UD om at Telenor Myanmar hadde installert og testet utstyr knyttet til lawful intercept gateway (LIG) den 14. desember 2020, drøyt to måneder før kuppet. Utenriksministeren skriver at det ble opplyst at utstyret ble installert før forbudet mot overføring av utstyr for kommunikasjonsovervåkning ble lagt til i forskrift om restriktive tiltak i lys av situasjonen i Myanmar i 2018. 

Telenor opplyste i en pressemelding 16. februar 2022 om at en av årsakene til at de besluttet å selge Telenor Myanmar, var at de ikke ville aktivere LIG-systemet.

– Understreker alvoret saken

– Jeg er veldig glad for at jeg har god tid denne helga til å sette meg inn i svært omfattende dokumenter, fra henholdsvis statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) og næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), sier leder av Kontrollkomiteen på Stortinget Per Willy Amundsen (FrP) til Panorama.

Han opplyser at komiteen skal ha møte om Telenorsaken førstkommende tirsdag.

– Dette er en såpass alvorlig og omfattende sak at her bør vi bruke tid før vi skal ha sterke meninger om svarene vi har fått, sier Amundsen.

– Hva tenker du om UD fant det nødvendig å anmelde Telenor til politiet?

– Det er bra at dette blir bekreftet i svaret. De har hatt en måned på å utarbeide dette svaret, så vi trenger noen dager på å gå gjennom dette omfattende materialet. Men jeg har aldri hørt at UD har anmeldt et selskap de er medeier i. Og at en slik anmeldelse understreker alvoret i saken. kan det ikke vær tvil om, sier Amundsen

Telenors David Fidjeland sier til Panorama at Telenor har vært helt transparente med norske myndigheter, inkludert åpne om at vi anskaffet det aktuelle utstyret. 

– Utstyret ble anskaffet før det var sanksjoner mot Myanmar. Dette var ikke et valg – det var et lovpålagt krav og en del av lisensvilkårene for å i det hele tatt få operere i Myanmar. Vi har samtidig hele tiden vært tydelige på at systemet aldri ble aktivert, selv under sterkt press fra militærjuntaen. UD baserte anmeldelsen på informasjon vi selv la frem, og PST henla senere saken, sier Fidjeland.

Hadde flere møter med Telenor

Utenriksdepartementet hadde etter kuppet flere møter med Telenor i perioden 12. februar til 20. februar 2022: «I møtene informerte Telenor om utfordringene og dilemmaene de stod overfor i Myanmar etter kuppet, særlig mht. de ansattes sikkerhet og forholdet til sanksjonene mot Myanmar». UD ga i disse møtene uttrykk for at det ikke ville gis tillatelser til levering av utstyr og tjenester knyttet til overvåkningsteknologi. «Det ble påpekt at Utenriksdepartementet forventer at alle norske selskaper i Myanmar følger gjeldende sanksjonsregelverk og eksportrestriksjoner», og året etter, sommeren 2023 valgte altså departementet å anmelde den norske mobilgiganten til politiet.

Hvilken informasjon ble gitt til utenriksministeren (fra Telenor; journ.anm) om datadelingen med regimet, og hvordan ble saken vurdert? spør Kontrollkomiteen.

«I Telenors dialog med UD var utfordringer knyttet til Myanmars regulatoriske krav til Telenor et tema. Fokuset var primært på lawful intercept gateway-systemet, ikke kundedata spesifikt. Problemstillinger knyttet til Telenor Myanmars håndtering av kundedata ble imidlertid også nevnt av Telenor. Telenor omtalte i et møte med Utenriksdepartementet 7. oktober 2021 at det var offentlig oppmerksomhet rundt bekymring for overføring av kundedata. 

Utenriksdepartementet ble i et møte 15. februar 2022 informert konkret om at Telenor hadde utfordringer med å beskytte kundedata på tilfredsstillende vis i Myanmar. I et møte med utenriksministeren 20. februar 2022, informerte Telenor om at de hadde fått pålegg fra militærregimet om å dele historiske data, heter det fra Barth Eide.

Støre: – Ikke rettslig ansvar

Vurderte departementet noen gang at de lokalt ansatte burmeserne ble satt i en betydelig sikkerhetsrisiko ved at de arbeidet i et selskap som endte med å samarbeide med juntaen? spør Kontrollkomiteen i brevet fra Næringsminister Cecilie Myrseth.

«Selskapets vurderinger knyttet til hensynet til Telenor Myanmars lokale ansatte var et sentralt tema i eierdialogen med Telenor i etterkant av kuppet, slik også hensynet til kundene og håndteringen av kundedata var det. Det er selskapets styre og ledelse som iht. selskapslovgivningen og statens eierprinsipper er ansvarlig for forvaltningen av selskapet, herunder for risikovurderinger», svarer Myrseth. 

Var departementet klar over at de lokalt ansatte anbefalte å ikke etterkomme militærjuntaens krav om tilgang på teledata? spør Kontrollkomiteen.

«Telenor opplyste både i eierdialogen og offentlig at hensynet til Telenor Myanmars ansatte var den viktigste grunnen til at selskapet valgte det alternativet det gjorde. Telenors vurderinger av dette og andre hensyn var som nevnt sentralt i eierdialogen med selskapet. Hvordan de lokalt ansatte så på situasjonen var ett av temaene som ble tatt opp, og Telenor viste blant annet til at selskapet som arbeidsgiver kan ha ansvar og forpliktelser som kan innebære andre vurderinger enn lokalt ansatte, uten at Telenor presiserte hvorvidt det var ulike oppfatninger blant de lokalt ansatte», svarer Myrseth.

Kontrollkomiteen spør statsminister Jonas Gahr Stør om hans ansvar, i lys av statens eierskap og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.

Støre viser i en rekke av svarene til fag-statsrådenes svar, men skriver at han har vært opptatt av at Telenor-saken har blitt håndtert med det alvoret den tilsier. 

«Staten som eier forventer at selskaper med statlig eierandel følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (...).Disse utgjør like fullt anbefalinger og det knytter seg ikke rettslig ansvar til eventuelle brudd på disse», skriver Støre.

Panorama har bedt om en kommentar til UD-anmeldelsen fra både Utenriksdepartementet og fra Telenor. Henvendelsene er så langt ikke besvart. Saken oppdateres.